Treskoen svevde mot
himmelens blå
tegnet stille sin bue
forlot fotens frue
- hun sklei i trappa
Mannen til frua hvis tresko fikk vinger,
hastet og lette med iver og
klødde sitt skjegg med
en finger.
Man skal ikke kimse av fall og en frue
og treskoens bue
Hytta sto skjelvende,
rødmalt og taus
skogen og barna holdt pusten
Frua var stille,
mens unger gikk manngard
og mannen så ned
for å finne et spor og unngå å le
En svikefull trapp og
skoen som glapp
skapte brua
som smilet kan gå på
Slik kan det skje
når
en sko lagd av tre
søker røtter ved skaperens rot
Et sånt manifest blir slik sett en test
Er tresko laget for føtter?
Skomakeren lo ved sin lest:
Han spente sin bue og skjøt sin pil
I
tresko og drøms dristige sprang.
Tove Johanne With