LENGSEL

LENGSEL

 

 

Din omfavnelse var så ubegripelig øm

og så voldsom -

den tok alle mine sanser til de ytterste grenser.

Berøringen hadde verken tid eller rom.

Jeg ville røre di hand og stryke ditt kinn

og drømme din hud.

Dette blikkstille øyeblikk ga meg hvile

ved ditt hjerte og ved din pust.

Det ble en evig forløsning og vil være et evig savn.

 

 

Tove Johanne with

Ingvill 17.08.2019 18:44

Nydelig. 💖

| Svar

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...