UTEN ANSIKT OG NAVN

UTEN ANSIKT OG NAVN

 

 

Fortrolighetens tortur er så tydelig

som spor på stranden,

i randen mellom tørt og vått,

mellom smil og gråt.

- å gjømme, og glømme, et ordløst savn –

en gave i glanset papir.

Så var det bare det.

Papir. Uten ansikt og navn.

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...