SALT OG SITRON

 

Salt og sitron

 

Jeg var som en sildrende bekk

Jeg hadde mine kilder

innover

Mitt liv flommet over

Vi danset og lekte

Og lot vann svale den brennenhete hud

 

Da du danset med henne

Tørket livet mitt inn

Det visnet og fant aldri tilbake  sitt leie.

Lite visste jeg vel om 

At hun hadde samme oppkomme

Som salt og sitron

 

Tove Johanne with

 

 

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...