TYVEN, TYVEN

TYVEN, TYVEN

Du tok min øyensten,

mitt liv og blod,i strie strømmer

som dobbelt bunn er klangen

i ord fra min elskedes munn

 

kjærlighetens forsikring

er nøter med for stor maskevidde

og slipper den minste tvil

tvers igjennom

den store sikre tanken

havner som storfangst

i hennes fang

som om den indre GPS

er knust kompass

og glømte kart og koordinater.

 

Trelags glass

Tre lags kjærlighet

der minnet er punktert isolasjon

og sikten ugjennomtrengelig lik savnet av

gaven som du tok fra meg

lik tyven skrevet

 

Med liten skrift

er regelens unntak det sikreste.

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...