KONVOLUTTA

KONVOLUTTA

 

 

En gang skal nån rydd mine saker.

En gang i tiden

skal livet mitt hentes fra loft og kjeller,

bøker og koppa,

klær og skrot.

Et og anna fint,

nokka brukbart og nokka ikke

Men det eg grua mest tel

e at dæm finn mine konvolutta,

dæm eg gjømt i skap og madrassa

eller andre unevnelige plassa.

Konvolutta frankert med bitterhetas portotaksta,

som eg ville send tel helvete, men som ligg igjen her heime…

Minnet etter meg…

Eg grua tel dæm finn alt

det som vart mitt liv.

Eg unn dæm anna arv.

Og så treng eg jo ikke gru.

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...