SPOR

SPOR

 

 

Tidenes relative forgjengelighet

Mor, barn og mormor.

Urokkelig som grunnfjell.

Barnet holder tiden fast

Mens dagene forgår i lysets hastighet og livets krabbefelt.

Den sterke klippetro står fast

der sandkorn skurer og bærer med vannflatens styrke

den store steinen som har sin egen kurs og tid.

Uforgjengelige spor.

Som mor, barn og mormor

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...