Jeg tror at de rolige elver
skaper kraft og dyrker vilje
De flyter forbi
og som tanken i hodet mitt
lever de i sin stille strøm.
Under flaten
former de ømt og sterkt
det
landskapet de har sine veier i.
Når elv skifter leie
vet vi
at kraften er stor.
Når ny vei er gått opp
kan fortidens løp være minnet om valg
der øyeblikkets milde
åsyn
hviler seg videre
framover.
Alltid framover.
Den stille strømmen brytes
tidvis
av ville kast
av hviskende brus og brølende foss.
Vannspeilet knuses som
dråper
og dogg og tårer.
Når ord er som tanken
mest aktiv på overflaten
spres de for vær og vind.
Bedre da å være liten
og humre litt gåsehud og fiskevak
og tenke
den djupe bunn og det stille vann har den største kraft.
Tove Johanne With