Smutthullet var ditt
beite,
trodde du at
du kunne gli inn i fangsten
uten å bli mål og veid og funnet
for lett og ikke bli dumpet
Du lokket og lo og
skjønte for seint
La Manchas vindmøller
pisket og slo havet
i sjelelig kast og du
og din Don Quijote
kjempet en dødelig kamp
ørkenvandringens brennende lengsel
og sviende slag
malstrømmens kraft
var oppdriftens undergang og
smutthullets gråsone
Havet drukner en
sandørkendrøm
din Don kom skjev og skakk
ridende
hjem
på et esel.
Du kan ikke
beite uten å bli funnet
for lett
ikke i gråsonen, heller.
Don taper for vindmøller og
synsbedrag.
Smutthullet er minnet om
tapt beiterett
og et magert esels hjemkomst.
Tove Johanne With