Hvilken reise å stå på tindens topp og
se det hele der ute, der nede.
Fuglen hviler på vingene
som hengende pausetegn
i vinden
mens fjorden der nede sløser med kritt
og skriver
romanser på bølgens rygg.
Naturen spiller sitt symfoniske dikt.
Holmer og skjær møtes mellom alt og intet
det er skrevet inn i livets notelinjer
anvist av nøkler i den posisjon
som egner seg
best for hvert enkelt leie
Tidens hørelærer hvisker
og hever takttstokken
Rytmens kunstpause slås av mens bølgen brytes
og løser ut sin synkope
før du møter tyngden av nedover
Og håper at fallet
har en bro
Så kan du en dag si
It wasn´t the fall that got you, neither the stop.
Det var en herlig seilas.
Fermatens ventetid er det løftet
Som demper.
Tove Johanne With