UTEN AT DU VET

UTEN AT DU VET

Du drikker kaffen og

leppene berører

koppens mjuke bue

 

vakrere enn dans er

ditt smil

 

Ditt velsignede smil

går rett i garnet som øyet mitt spinner

for å fange deg

uten at du vet din

 

munn svelger kaffen og jeg

svelger ditt smil

 

jeg setter min kopp tilbake

ved din

 

du og jeg

i glass og ramme

i skapet

 

Jeg vil ikke vite om alle de rom

alle de skap med garn som må bøtes

og kopper med skår

 

jeg vil bare vite om

drømmen

som øyet mitt spant for å fange

ditt smil og

fylle din kopp og

min glede

og leve med minnet om glasset

og rammen

 

Du og jeg

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...