Du drikker kaffen og
leppene berører
koppens mjuke bue
vakrere enn dans er
ditt smil
Ditt velsignede smil
går rett i garnet som øyet mitt spinner
for å
fange deg
uten at du vet din
munn svelger kaffen og jeg
svelger ditt smil
jeg setter min kopp tilbake
ved din
du og jeg
i glass og ramme
i skapet
Jeg vil ikke vite om alle de rom
alle de skap med garn som må bøtes
og kopper med skår
jeg vil bare vite om
drømmen
som øyet mitt spant for å fange
ditt smil
og
fylle din kopp og
min glede
og leve med minnet om glasset
og rammen
Du og jeg
Tove Johanne With