STILLE

STILLE

 

Lange, seige åretak.

Dråpene faller lett,

talløse, tredd på et

strå, - forbinder jord og himmel med vann.

Lyset brytes og henter ned regnbuen,

viljen fører deg

sakte

akter

men forover,

så du kan søke regnbuens kilde men ikke dens ende.

Å, denne tunge, men deilige ferd!

La årene hvile.

Hvil,

tell dråper,

gløm  tårer.

Gli stille på fjorden.

 

Gli stille på fjorden.

Gli stille.

 

 

Tove Johanne With

Nyeste kommentarer

17.08 | 18:44

Nydelig. 💖

25.02 | 15:07

Takk, Bjørn... Pappa satte sterke spor etter seg, selv om han var en forsiktig mann.❤

25.02 | 14:37

et sterkt dikt, tove !

25.02 | 13:12

Du tante... Han va ikke ulik deg, skjønn du... Dokk hadd de samme tankan, trur eg, om det å lev og det å ta vare på...