 |
|
|
 |
|
Mine turer går som oftest heimefra, så sant jeg er hjemme😀. Av og til går turen opp mot ACR og videre opp gjennom bruddene. Dumperveiene er fine å følge, for lett å komme til fjells, men det er jo noen kilometer å gå, da. Og så har jeg min faste bålplass et sted over motorbanen, og der kan en jo nyte at en har nådd et delmål. Det gir en god følelse å ta av seg sekken, fyre opp bålet og legge på en einerkvast eller tre, og se på at kaffen blir ferdig. Ja, for det kan en jo se: når den tyter ut av svartkjeltuten, da kan du sette kjelen til side, på nettopp den flate steinen som jeg har lagt der for akkurat dette formålet. Og et par til. Når jeg holder rundt den varme kaffekoppen, det eine beinet ligger over det andre,- da er det bare å la tankene fare, ørene høre skogen og øynene se himmelens ubegripelige generøse overblikk over moder jord enter det er sol eller skyer.
En dag hadde jeg bare med meg termosen, skulle liksom være snar ( tre timer går fort!). Jeg satt på steinen min, mens bålet lå igjen hjemme. Jeg hørte at det knaste i stein, og jeg tenkte selvsagt:elg. Jeg snudde meg etter lyden, men det store dyret var ikke å se. Derimot kom det en hareunge springende i rasende fart. For å si det sånn: den sprang for livet... For noen meter bak kom en vakker rev i omtrent samme farta, må vite. De var så nær meg at jeg så angsten i hareungens øyne, og jeg så sulten i revens mage. Men som det mennesket jeg er, reagerte jeg instinktivt og brølte som til en hund: NEI! Ungen for videre, reven ble forstyrret og vinklet rett av og forsvant ned i skogen. Noen minutter sener kom hareungen fram og beveget seg i en stor halvsirkel rundt meg og tilbake der den kom fra. Dette dramaet utspant seg rett foran kaffekoppen min, og jeg var glad for at ungen kunne leve videre fordi jeg hadde berget den. Så skjønte jeg: den lever bare så lenge reven ikke blir forstyrret av en følsom dame. Sånn er det bare: reven vil ha sin hare, mennesket jakter hare. Og jeg sier ikke neitakk til en rådyrsteik. Men det var en fin opplevelse, dog. Et hverdagsdrama...
Min bålplass oppi gruva
Min bålplass oppi gruva
|
|
 |